Mikrolæring: Tilpasset den menneskelige konsentrasjonsevne

Et generasjonsskifte er i ferd med å tvinge oss til å tenke nytt når det gjelder læring; innen 2025 vil 00-generasjonen alene utgjøre 75 % av arbeidsstokken. Samtidig er det gjennomsnittlige oppmerksomhetsspennet hos denne generasjonen er ca 90 sekunder

Tross økt popularitet, er ikke mikrolæring noe nytt. Det nyskapende er i såfall at vi i dag har tilgang på en teknologisk verktøykasse vi bare kunne drømme om for ti år siden.

I motsetning til den tradisjonelle tilnærmingen til læring som ofte består av timeslange økter, er mikrolæring en prosess som foregår over flere små trinn. Det gjøres mulig ved hjelp av små, men svært godt planlagte enheter og aktiviteter. Mikrolæring som prosess støttes opp av forskningsresultater som viser at vi lærer best når vi engasjerer oss i korte økter med høyt fokus, fremfor de timelange øktene som ikke sjeldent forårsaker informasjonsoverbelastning. En ideell mikrolæringsøkt består av tre til syv minutter, hvor læringsinnhold og tidsramme er tilpasset den menneskelige konsentrasjonsevne.

Podcaster kan brukes til mer enn å høre på Radioresepsjonen. Utvalget av fag- og læringspodcaster har blitt stort, og de fleste har også blitt flinkere på tidsformatet. I løpet av noen minutter kan du lære deg nye ord på spansk, eller få de viktigste stikkordene repetert fra forrige forelesning.

Det er et faktum at folk lærer mer når de er engasjert. Deltakelse i et spill – selv om det ikke er noe mål om å vinne – kan gi både studenter og ansatte mulighet til å samhandle direkte med læringsstoffet, og spillopplevelsen vil igjen kunne gi alternative måter å nærme seg de ulike segmentene på.  Det å introdusere spillelementer for læring, er som kjent en kilde til motivasjon. Et eksempel slik gamification er Hastighetslotteriet i Stockholm, hvor en i tillegg til å gi bot til dem som kjørte for fort, også belønner de som holder fartsgrensen. Et annet eksempel er Windows 7 Language Quality Game, hvor ansatte i Windows konkurrerte om å gjøre sitt språks oversettelse så feilfri som mulig.

Lærerike blogginnlegg som tar for seg ulike emner av interesse, er en svært kjapp og enkel metode for mikrolæring. Leseren kan selv velge når man ønsker å lese, og både bedrifter og skoler kan sørge for at ansatte og studenter får en rask innføring i nyheter eller oppdatert kunnskap. Sjekk for eksempel ut Ted-Ed for et lynkurs i hvorfor elefanter glemmer så fort.

Mikrolæring kan også ta form av en onlinequiz, som blir en form for en rask, virtuell eksamen. Opplæringsansvarlig får mulighet til å måle nivået på ferdiheter og forsåelse hos de som skal lære noe nytt, og den enkelte kan i tillegg få innsyn i hvordan i klarer seg opp mot for eksempel læringsmål. I tillegg er den motiverende effekten ved en slik type testing verdt å nevne. Kahoot er et eksempel på det vi kan kalle motiverende testing.

Det er lett (og gøy) å kun fokusere på hvilke digitale plattformer og tjenester vi kan lære i mikroformat på, men det er også verdt å nevne at man fortsatt kan lære uten internett. Et av de viktigste kritieriene til mikrolæring er som tidligere nevt å ta hensyn til hvordan den menneskelige hukommelsen fungerer. For studenter kan gode og alternative metoder være bruk av tankekart, flashcards, korte sammendrag av artikler, tegninger og modeller. Det kan også være det gode, gamle lapp-på-dodøren-med-oversikt-over-det-viktigste-i-exphil-trikset. Det man hele tiden bør ha i bakhodet er at hver læringsøkt bør vare i maks ca syv minutter, og at all konsentrasjon skal være rettet mot nettopp det man skal lære.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s