Damene som bidro til moderne teknologi

Dersom du blir bedt om å se for deg en typisk ansatt  innenfor yrker som programmering, teknologi og matematikk, er sannsynligheten stor for at du ser for deg en mann. Dette gjenspeiler seg også i virkeligheten , noe vi kan se hos både Google og LinkedIn, hvor kun 17 % tekniske ansatte per januar 2014 er kvinner. Samtidig er begge selskapene åpne om tallene, og hevder selv at åpenheten skal kunne bidra til at det er et synlig behov for større mangfold blant de ansatte. Å satse på å øke andelen av kvinnelige teknologer, ser vi flere eksempler på her hjemme. Blant annet NTNU har brukt ulike lokkemidler for å øke andelen kvinnelige søkere til sine teknologifag, i tillegg til at vi er ærlige om at unge jenter i dag møter få kvinnelige realfagsforbilder i offentligheten. TIMSS-undersøkelsen i 2003 har konstantert at jentene er like flinke i guttene som matematikk, og at grunnen til at jentenes manglende interesse for matematikk kan skyldes at de fra tidlig alder blir fortalt at matte ikke er noe for dem.

 

Vi glemmer at det har vært en tid hvor det også fantes kvinner som valgte teknologiyrket helt av seg selv, og hvor mange av de faktisk var det vi i dag kan anse som pionerer i sitt felt.

Et eksempel på dette finner vi hos Ada Lovelace (født 1815), også kjent som grevinne av Lovelace. Hun var kjent som svært begavet, og da særlig innenfor matematikk. Hun ble oppfordret til å satse videre på faget, men universitetene var som kjent på den tiden forebeholdt menn. Ada lot seg ikke stoppe, og hun begynte å følge forelesningene til Charles Babbage. Han hadde en stor interesse for regnemaskiner og hadde som mål å bygge den første regnemaskinen som kunne håndtere flere prosesser på en gang. Etterhvert fikk hun støtte av Babbage til å komme med sine tanker om hvordan regnemaskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å gjøre de ønskede beregningene. Det skulle vise seg at hun forsto planene for regnemaskinen minst like godt som Babbage, men at hun i tillegg forsto prosessene på et dypere plan. Dessverre fikk Ada kreft tidlig i tredveårene, og med en medisin bestående av morfin, opium, alkohol og igler, døde hun allerede som 37-åring.

Betty Jean Jennings Bartik  (27 desember 1924 – 23 mars 2011) er også et navn som er vel verdt å merke seg. Tidlig i 1945 begynte forsvaret i USA å rekruttere kvinnelige matematikere for datidens topphemmelige prosjekt. Målet var å få slutt på – og å vinne andre verdenskrig. Betty Jean var 20 år på den tiden og søkte på jobben. Hun ble ansatt som en “datamaskin” som skulle beregne artilleri for Aberdeen Proving Ground, og ble senere en del av et team av kvinner som programmerte den første vellykkede programmerbare elektroniske datamaskinen (ENIAC)

Selv om Bartik utvilsomt hadde et talent for matematikk, møtte hun hindringer grunnet datidens holdninger til kvinner i arbeidslivet. Likevel valgte hun å holde ut, noe vi bør være glade for i dag; vår tids kommersielle dataindustri er i stor grad takket være Bartiak. Til tross for sine bidrag, har både Bartik og de andre kvinnelige programmererne bak ENIAC vært ignorert.

Grace Murray Hopper (9. desember 1906, 1. januar 1992 ) er nok et navn som fortjener oppmerksomhet. Hopper er i dag kjent som en av dataverdenens pionerer, blant annet ved å være den første programmereren av kalkulatoren Harvard Mark 1. I tillegg utviklet hun også den første kompilatoren for et programmeringsspråk. På grunn av disse bragdene blir hun ikke sjeldent referert til som “Amazing Grace”. Hopper, som senere ble admiral, mente at det store hinderet for datidens ikke-brukervennlige datamaskiner var mangel på programmerere som kunne håndtere disse. Nøkkelen til å åpne opp for en ny verden innen databehandling, var dermed utvikling og foredling av programmeringsspråk. På denne måten kunne språket også forstås – og brukes – av folk som verken var matematikere eller dataeksperter. Det tok Hopper flere år å overbevise at denne ideen var gjennomførbar.

Da Admiral Grace Murray Hopper døde, mistet vi også en stor inspirasjon for kvinner og forskere. Hennes tidligere anerkjennelse av potensialet for kommersiell anvendelse av datamaskiner, og ikke minst pågangsmotet hun viste for å gjøre denne visjonen til virkelighet, har i stor grad bidratt til at du og jeg både kan forstå og benytte oss av blant annet pc’er – uten å måtte ha et snev av forståelse av programmering.

Alle de tre kvinnene som er nevnt her, har gått bort. Men hver gang vi bruker datamaskiner, spiller av musikk via trådløse anlegg eller benytter oss av kalkulatoren på telefonen, benytter vi oss av verktøy som kanskje ikke ville eksistert uten disse kvinnene. De bidro til å gjøre teknologien tilgjengelig for verden – nå er det på tide at dagens jenter følger opp og tar teknologien tilbake.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s